Regjistrohu Tani

HYRJE NE LLOGARI


Lost Password

Lost your password? Please enter your email address. You will receive a link and will create a new password via email.

Shto postim

Shto nje pyetje.

HYRJE NE LLOGARI


Regjistrohu Tani

Platforma pyet mjekun nuk merr përsipër asnjë përgjegjësi ose përgjegjësi për ndonjë gabim ose lëshim në përmbajtjen e kësaj faqeje. Informacioni i përmbajtur në këtë faqe ofrohet mbi bazën \\\"siç është\\\" pa garanci për plotësinë, saktësinë, dobinë ose afatin kohor.

Infeksionet Seksualisht te Transmetueshme (IST): Simptomat, Testet dhe Trajtimi

Permbledhje e shpejte

Infeksionet seksualisht te transmetueshme (IST) jane infeksione qe mund te transmetohen kryesisht gjate seksit vaginal, anal ose oral, por disa mund te kalojne edhe nga kontakti i afert lekure-me-lekure. Klamidia, gonorrea, sifilizi, herpesi genital, HPV, HIV, trikomoniaza, Mycoplasma genitalium dhe hepatiti B jane shembuj te rendesishem. Shume IST nuk japin simptoma, ndaj testimi sipas rrezikut eshte pjese e rendesishme e kujdesit seksual.

Cfare jane infeksionet seksualisht te transmetueshme?

Infeksionet seksualisht te transmetueshme, ose IST, jane infeksione qe mund te kalojne nga nje person tek tjetri gjate aktivitetit seksual.

Ne te kaluaren perdorej shpesh termi semundje seksualisht te transmetueshme (SST). Termi IST eshte me i sakte sepse nje person mund te kete nje infeksion pa zhvilluar simptoma ose semundje te dukshme.

Mund te keni nje IST pa e ditur.

Mungesa e simptomave nuk do te thote se infeksioni nuk ekziston dhe nuk do te thote se ai nuk mund t’i transmetohet partnerit.

Si transmetohen IST?

Transmetimi varet nga infeksioni.

IST mund te transmetohen gjate:

  • seksit vaginal;
  • seksit anal;
  • seksit oral;
  • kontaktit genital lekure-me-lekure;
  • kontaktit me plage ose vezikula infektive;
  • kontaktit me gjak te infektuar;
  • ndarjes se gjilperave ose pajisjeve per injektim;
  • shtatzenise, lindjes ose ushqyerjes me gji per disa infeksione.

HPV, herpesi dhe sifilizi, per shembull, mund te transmetohen nga zona te lekures qe nuk mbulohen plotesisht nga prezervativi.

Cilat jane IST me te zakonshme?

Infeksioni Shkaktari Cfare duhet ditur?
Klamidia Bakter Shpesh nuk jep simptoma. Pa trajtim mund te kontribuoje ne semundje inflamatore pelvike dhe infertilitet.
Gonorrea Bakter Mund te infektoje organet gjenitale, rektumin dhe fytin. Rezistenca ndaj antibiotikeve eshte nje problem i rendesishem.
Sifilizi Treponema pallidum Kalon ne faza dhe mund te shkaktoje komplikacione neurologjike, kardiovaskulare dhe kongjenitale nese nuk trajtohet.
Herpesi genital HSV-1 ose HSV-2 Infeksion viral afatgjate. Antiviralet mund te shkurtojne shperthimet dhe te ulin transmetimin.
HPV Human papillomavirus Shume infeksione zhduken spontanisht. Disa tipe shkaktojne lytha dhe disa tipe me rrezik te larte lidhen me kancer.
HIV Virus Me trajtim antiretroviral modern HIV mund te menaxhohet si semundje kronike. Ekzistojne PrEP dhe PEP per parandalim.
Trikomoniaza Paraziti Trichomonas vaginalis Shpesh asimptomatike. Eshte e sherueshme me trajtim antimikrobik te pershtatshem.
Mycoplasma genitalium Bakter Mund te shkaktoje uretrit, cervicit dhe mund te lidhet me semundjen inflamatore pelvike. Rezistenca ndaj antibiotikeve eshte e zakonshme.
Hepatiti B Virus Mund te transmetohet seksualisht dhe mund te behet kronik. Ekziston vaksine efektive.

Po vaginoza bakteriale?

Vaginoza bakteriale nuk klasifikohet ne menyre te thjeshte si nje IST. Ajo eshte nje ndryshim i ekuilibrit normal te baktereve vaginale.

Aktiviteti seksual mund te ndikoje ne rrezik dhe vaginoza bakteriale shoqerohet me rritje te mundesise per marrjen e disa IST-ve.

Po semundja inflamatore pelvike?

Semundja inflamatore pelvike, ose SIP/PID, nuk eshte nje IST me vete. Ajo eshte infeksion/inflamacion i traktit riprodhues te siperm dhe mund te zhvillohet si komplikacion i klamidias, gonorrese ose mikroorganizmave te tjere.

PID mund te rrise rrezikun per infertilitet, shtatzeni ektopike dhe dhimbje kronike pelvike.

Klamidia

Klamidia eshte nje nga IST bakteriale me te zakonshme.

Shume gra dhe burra nuk kane simptoma.

Kur simptomat shfaqen, mund te perfshijne:

  • sekrecione vaginale jonormale;
  • sekrecione nga penisi;
  • djegie gjate urinimit;
  • dhimbje pelvike;
  • dhimbje ose enjtje te testikujve;
  • simptoma rektale pas ekspozimit anal.

Klamidia diagnostikohet zakonisht me teste molekulare NAAT nga urina ose mostra vaginale, cervikale, uretrale, rektale apo faringeale sipas ekspozimit.

Gonorrea

Gonorrea shkaktohet nga Neisseria gonorrhoeae.

Mund te infektoje qafen e mitres, uretren, rektumin, fytin dhe me rralle vende te tjera.

Rezistenca ndaj antibiotikeve eshte nje problem serioz, prandaj nuk duhet trajtuar me antibiotike te zgjedhur nga pacienti pa diagnoze.

Nje antibiotik qe ka funksionuar vite me pare mund te mos jete trajtimi i duhur sot.

Trajtimi i gonorrese duhet te bazohet ne udhezimet aktuale dhe, ne situata te caktuara, ne rezultatet mikrobiologjike.

Sifilizi

Sifilizi shkaktohet nga bakteri Treponema pallidum.

Ne fazen e pare mund te shfaqet nje plage zakonisht pa dhimbje ne vendin ku mikroorganizmi ka hyre ne trup.

Me vone mund te shfaqen skuqje te lekures, perfshire pellembet dhe shputat, temperature, zmadhim te nyjeve limfatike dhe simptoma te tjera.

Infeksioni mund te kaloje me pas ne faze latente pa simptoma.

Per nje shembull pyetjeje reale ne PyetMjekun mund te lexoni: A jam e infektuar me sifiliz?

Sifilizi ne shtatzani kerkon trajtim pa vonese.

Penicilina eshte trajtimi i vetem i njohur qe trajton ne menyre efektive infeksionin fetal dhe parandalon sifilizin kongjenital.

Herpesi genital

Herpesi genital shkaktohet nga HSV-1 ose HSV-2.

Mund te shkaktoje:

  • vezikula ose plage te dhimbshme;
  • djegie ose kruarje;
  • dhimbje gjate urinimit;
  • simptoma te ngjashme me gripin ne episodin e pare.

Shume persona kane simptoma shume te lehta ose nuk e dine se jane infektuar.

Virusi mbetet ne organizem. Nuk ka trajtim qe e zhduk plotesisht, por barnat antivirale mund te zvogelojne shperthimet dhe rrezikun e transmetimit.

HPV dhe lythat gjenitale

HPV eshte nje familje e madhe virusesh.

Disa tipe shkaktojne lytha gjenitale, ndersa tipe te tjera me rrezik te larte mund te shkaktojne ndryshime prekanceroze dhe kancer.

Shumica e infeksioneve HPV largohen spontanisht nga sistemi imunitar.

Per pyetje specifike rreth lezioneve intime mund te lexoni edhe: lythat ne pjesen intime .

A ndihmon vaksina HPV?

Po. Vaksina HPV parandalon infeksione te reja me tipe te rendesishme HPV qe lidhen me kancerin dhe lythat gjenitale.

Vaksina funksionon me mire para ekspozimit ndaj HPV dhe nuk trajton nje infeksion ose lyth qe ekziston tashme.

HIV

HIV sulmon qelizat e sistemit imunitar.

Pa trajtim, infeksioni mund te perparoje drejt AIDS.

Sot trajtimi antiretroviral mund ta ule virusin ne nivele shume te ulta dhe t’u mundesoje personave me HIV te jetojne jete te gjate dhe aktive.

Testimi eshte i rendesishem sepse nje person mund te kete HIV per nje kohe te gjate pa simptoma specifike.

Trikomoniaza

Trikomoniaza shkaktohet nga paraziti Trichomonas vaginalis.

Shumica e personave mund te mos kene simptoma.

Tek grate mund te shfaqen:

  • sekrecione vaginale;
  • ere jonormale;
  • kruarje ose irritim;
  • djegie gjate urinimit.

Partneret seksuale duhet te trajtohen gjithashtu per te ulur riinfektimin.

Mycoplasma genitalium

Mycoplasma genitalium, ose Mgen, eshte nje IST bakteriale qe mund te shkaktoje uretrit dhe cervicit dhe mund te lidhet me PID.

Rezistenca ndaj makrolideve eshte bere shume e zakonshme.

Azithromycin 1 gram si doze e vetme nuk duhet konsideruar trajtim standard per Mgen.

Trajtimi modern perdor skema te pershtatura dhe, kur eshte e mundur, rezultate te rezistences ndaj antibiotikeve.

Hepatiti B dhe transmetimi seksual

Hepatiti B mund te transmetohet nepermjet gjakut, lengjeve trupore dhe kontaktit seksual.

Ai mund te shkaktoje infeksion akut ose kronik te melcise.

Nje avantazh i rendesishem eshte se ekziston vaksine efektive kunder hepatitit B.

Per informacion me te gjere mund te lexoni edhe hepatiti .

Jo cdo “hepatit” eshte IST.

Fjala hepatit pershkruan inflamacionin e melcise dhe ka shume shkaqe. Hepatiti B eshte vecanerisht i rendesishem per transmetimin seksual. Hepatiti C mund te transmetohet seksualisht ne disa situata, por kjo rruge eshte me pak efikase se transmetimi nepermjet gjakut.

Cilat jane simptomat e nje IST?

Simptomat ndryshojne sipas infeksionit.

Mund te perfshijne:

  • sekrecione vaginale te pazakonta;
  • sekrecione nga penisi;
  • ere vaginale te ndryshuar;
  • djegie ose dhimbje gjate urinimit;
  • plage, vezikula ose lytha ne zonen gjenitale;
  • kruarje ose irritim genital;
  • dhimbje ne fund te barkut ose legen;
  • dhimbje gjate marredhenieve seksuale;
  • gjakderdhje vaginale jashte ciklit;
  • dhimbje ose enjtje testikulare;
  • dhimbje, sekrecione ose gjakderdhje rektale;
  • skuqje te lekures;
  • temperature ose zmadhim te nyjeve limfatike ne disa infeksione.

Sekrecionet vaginale mund te kene edhe shkaqe qe nuk jane IST. Ne disa situata mjeku mund te kerkoje strisho vaginale ose teste molekulare specifike.

A mund te kem IST pa simptoma?

Po, dhe kjo eshte shume e zakonshme.

Klamidia, gonorrea, HPV, HIV, trikomoniaza dhe infeksione te tjera mund te jene asimptomatike.

Prandaj nuk eshte e sigurt te gjykohet statusi i nje personi nga pamja, mungesa e sekrecioneve ose mungesa e plageve.

Kur duhet te beni analiza per IST?

Nuk ekziston nje panel i vetem qe duhet bere nga cdo person.

Testet zgjidhen sipas:

  • moshes;
  • anatomise;
  • llojit te kontaktit seksual;
  • numrit dhe ndryshimit te partnereve;
  • perdorimit te prezervativit;
  • shtatzenise;
  • simptomave;
  • nje IST te meparshme;
  • statusit te partnerit.

Shembuj te situatave kur testimi eshte i rendesishem

  • partner i ri seksual;
  • partner me IST te diagnostikuar;
  • seks pa prezervativ me partner te ri ose status te panjohur;
  • sekrecione ose djegie urinare;
  • plage ose vezikula gjenitale;
  • dhimbje pelvike;
  • shtatzeni;
  • para fillimit te PrEP per HIV;
  • pas nje ekspozimi seksual me rrezik.
Vendndodhja e testit duhet te perputhet me ekspozimin.

Pas seksit oral ose anal mund te nevojiten mostra nga fyti ose rektumi. Nje test vetem me urine mund te mos identifikoje nje infeksion qe ndodhet vetem ne fyt ose rektum.

Cfare analizash perdoren?

Testi Mund te perdoret per
NAAT / PCR Klamidia, gonorrea, trikomoniaza dhe Mycoplasma genitalium sipas testit te disponueshem.
Urina Mund te perdoret per disa infeksione uretrale.
Strisho vaginale/cervikale Mund te perdoret per klamidia, gonorre, trikomoniaze dhe infeksione te tjera.
Strisho nga fyti ose rektumi Per infeksione ekstragjenitale sipas ekspozimit seksual.
Analiza gjaku HIV, sifiliz, hepatit B, hepatit C dhe infeksione te tjera sipas situates.
Mostra nga plage ose vezikule Mund te perdoret per herpes ose diagnoza te tjera.

IST dhe shtatzania

Disa IST mund te ndikojne ne shtatzeni dhe mund t’i transmetohen fetusit ose te porsalindurit.

Testimi prenatal mund te perfshije HIV, sifiliz, hepatit B dhe hepatit C, si dhe klamidia dhe gonorreja sipas moshes dhe faktoreve te rrezikut.

Nese jeni shtatzene dhe mendoni se jeni ekspozuar ndaj nje IST, mos prisni per shfaqjen e simptomave.

Flisni me obstetrin ose mjekun sepse koha e diagnostikimit dhe trajtimit mund te kete rendesi si per nenen ashtu edhe per foshnjen.

Si trajtohen IST?

Trajtimi varet nga shkaktari.

Infeksionet bakteriale

Klamidia, gonorrea dhe sifilizi mund te trajtohen me antibiotike te pershtatshem. Zgjedhja e antibiotikut dhe kohezgjatja varen nga infeksioni, vendndodhja dhe situata klinike.

Infeksionet parazitare

Trikomoniaza mund te sherohet me barna specifike antimikrobike. Partneret duhet te trajtohen ne te njejten kohe per te parandaluar riinfektimin.

Infeksionet virale

Herpesi dhe HIV nuk eliminohen aktualisht nga organizmi me nje kure te shkurter, por mund te kontrollohen me terapi moderne. Shumica e infeksioneve HPV largohen spontanisht, ndersa lezionet ose ndryshimet prekanceroze trajtohen sipas nevojes.

Mos merrni antibiotike pa diagnoze.

Antibiotiku i gabuar mund te mos trajtoje infeksionin, mund te maskoje simptomat dhe mund te favorizoje rezistencen antimikrobike.

A duhet te trajtohet edhe partneri?

Per shume IST bakteriale dhe per trikomoniazen, partneret aktuale ose te fundit mund te kene nevoje per testim dhe/ose trajtim.

Kjo eshte e rendesishme edhe kur partneri nuk ka simptoma.

Per disa infeksione, mjeku rekomandon edhe ritestim pas trajtimit per shkak te rrezikut te larte te riinfektimit.

Si mund te ulet rreziku i IST?

Prezervativi

Perdorimi korrekt dhe i vazhdueshem i prezervativit e ul ndjeshem rrezikun per HIV, klamidia, gonorre dhe infeksione te tjera qe transmetohen kryesisht nepermjet lengjeve trupore.

Prezervativi e ul, por nuk e eliminon plotesisht rrezikun per HPV, herpes ose sifiliz, sepse keto mund te transmetohen nga zona e lekures qe nuk mbulohet nga prezervativi.

Testimi

Testimi sipas rrezikut dhe trajtimi i hershem ulin komplikacionet dhe mundesine e transmetimit te infeksionit.

Vaksinat

Dy vaksina jane vecanerisht te rendesishme per parandalimin e infeksioneve qe mund te transmetohen seksualisht:

  • vaksina HPV;
  • vaksina kunder hepatitit B.

Partneriteti reciprokisht monogam

Nje marredhenie reciprokisht monogame me nje partner te testuar dhe pa IST ul ndjeshem rrezikun.

Cfare jane PEP dhe PrEP per HIV?

PEP – pas nje ekspozimi te mundshem

PEP eshte trajtim antiretroviral qe mund te parandaloje HIV pas nje ekspozimi te mundshem.

PEP duhet filluar sa me shpejt dhe jo me vone se 72 ore pas ekspozimit.

Nese prezervativi eshte care, ka ndodhur ekspozim seksual me rrezik ose nje situate tjeter me mundesi reale per HIV, kerkoni vleresim mjekesor menjehere. Nuk duhet pritur rezultati i simptomave, sepse HIV i hershem mund te mos jape asnje shenje.

PrEP – para ekspozimeve te mundshme

PrEP eshte terapi parandaluese per persona pa HIV qe kane rrezik te vazhdueshem per ekspozim ndaj HIV.

Mund te jete ne forme tabletash ose, ne disa sisteme shendetesore, injeksionesh me veprim te zgjatur.

Kur duhet te kerkoni mjekun shpejt?

Kerkoni vleresim te shpejte nese keni:

  • dhimbje te forte ne fund te barkut me temperature;
  • dhimbje dhe enjtje akute te testikulit;
  • plage gjenitale te reja;
  • skuqje te perhapur pas nje kontakti seksual me rrezik;
  • shtatzeni dhe ekspozim te mundshem ndaj sifilizit, HIV ose IST tjeter;
  • ekspozim te mundshem ndaj HIV brenda 72 oreve;
  • simptoma te renda ose gjendje qe po perkeqesohet.

Pyetje te shpeshta per IST

A mund ta kuptoj nga pamja nese partneri ka nje IST?

Jo. Shume IST nuk japin shenja te dukshme. Testimi eshte menyra me e besueshme per te identifikuar shume infeksione.

A mund te marr IST nga seksi oral?

Po. Gonorrea, klamidia, sifilizi, herpesi, HPV dhe infeksione te tjera mund te transmetohen gjate seksit oral.

A mund te kem klamidia ose gonorre pa sekrecione?

Po. Te dy infeksionet mund te jene plotesisht asimptomatike.

A e parandalon prezervativi cdo IST?

Jo 100%. Prezervativi ofron mbrojtje shume te mire ndaj infeksioneve qe transmetohen me lengje trupore, por mbrojtja eshte me e kufizuar ndaj infeksioneve qe transmetohen edhe lekure-me-lekure.

A mund te sherohet sifilizi?

Po. Sifilizi mund te sherohet me trajtimin e duhur antibiotik. Megjithate, demtimet e renda qe kane ndodhur para trajtimit mund te mos jene gjithmone te kthyeshme.

A sherohet herpesi genital?

Nuk ekziston aktualisht nje kure qe e eliminon HSV nga organizmi. Barnat antivirale mund te zvogelojne simptomat, shperthimet dhe mundesine e transmetimit.

A do te thote HPV qe kam kancer?

Jo. Shumica e infeksioneve HPV largohen vetvetiu. Vetem disa tipe HPV me rrezik te larte dhe infeksione persistente lidhen me zhvillimin e disa kancereve.

A duhet te testohen te dy partneret?

Shpesh po, vecanerisht kur nje IST eshte diagnostikuar. Nevoja per testim dhe trajtim te partnerit ndryshon sipas infeksionit.

A eshte infeksioni vaginal gjithmone IST?

Jo. Candida dhe vaginoza bakteriale, per shembull, nuk duhet te konsiderohen automatikisht IST. Sekrecionet vaginale mund te kene shume shkaqe.

Mund te shikoni edhe nje pyetje ekzistuese ne PyetMjekun: pyetje per infeksion vaginal .

Burime mjekesore te perdorura per rishikimin:
  • CDC – Sexually Transmitted Infections Treatment Guidelines.
  • CDC – Getting Tested for Sexually Transmitted Infections.
  • CDC – STI Screening Recommendations.
  • CDC – Human Papillomavirus and HPV Vaccination.
  • CDC – HIV Post-Exposure Prophylaxis Guidelines.
  • CDC – HIV PrEP Guidance.
  • USPSTF – Chlamydia and Gonorrhea Screening.
Informacion mjekesor:

Ky artikull ka qellim edukativ dhe nuk zevendeson testimin, ekzaminimin ose trajtimin individual nga mjeku. Lloji i testit, koha e testimit dhe trajtimi varen nga infeksioni i dyshuar, vendi i ekspozimit, koha nga kontakti, shtatzania dhe faktore te tjere. Mos merrni antibiotike pa rekomandim profesional.

Keni nje pyetje per nje infeksion seksualisht te transmetueshem?

Per nje pyetje jo-urgjente mund te tregoni simptomat, sa kohe kane filluar, llojin e testit qe keni bere dhe rezultatin e tij. Mos perfshini emer, numer personal ose te dhena te tjera identifikuese. Nese ekspozimi i mundshem ndaj HIV ka ndodhur brenda 72 oreve, kerkoni vleresim mjekesor menjehere dhe mos prisni pergjigje online.

Bej nje pyetje
Rishikuar nga: Dr. Albana Greca , Mjeke Familjeje
Rishikimi mjekesor: Shtator 2026

Konsultohu me Dr. Albana GrecaNiveli 5

Dr. Albana Greca, mjeke e familjes
Drejtimi mjekesor i PyetMjekun

Dr. Albana Greca

Dr. Albana Greca Sejdini, MBBS, MMedScMjeke e Familjes, Mjeke e Pergjithshme, Autore dhe Studiuese Mjekesore
MBBSMMedScMjeke e Familjes20+ vjet eksperience
20+Vjet eksperience mjekesore
1,400+Pergjigje ne PyetMjekun
2013Aktive ne konsultimin online
Rreth autores

Rreth Dr. Albana Greca

Dr. Albana Greca Sejdini eshte mjeke e familjes, mjeke e pergjithshme, autore mjekesore dhe studiuese me mbi 20 vjet eksperience. Puna e saj perfshin kujdesin paresor, parandalimin, ndjekjen e semundjeve kronike, edukimin e pacienteve dhe komunikimin mjekesor online.Ne PyetMjekun, ajo drejton permbajtjen mjekesore dhe shpjegon simptoma, analiza dhe ceshtje te zakonshme shendetesore ne nje gjuhe te qarte. Qellimi i informacionit eshte t'i ndihmoje lexuesit te kuptojne me mire shendetin e tyre dhe te dine kur duhet te kerkojne vleresim mjekesor.
"Qellimi im eshte ta shpjegoj informacionin mjekesor ashtu si do t'ia shpjegoja nje pacienti ne praktike: qarte, me kujdes dhe pa krijuar frike te panevojshme."Dr. Albana Greca
Pergjegjesite editoriale

Roli ne PyetMjekun

Shkrim mjekesor

Pergatit artikuj dhe pergjigje edukative per kujdesin paresor dhe ceshtjet e zakonshme shendetesore.

Kontroll i saktesise

Kontrollon qartesine, kufizimet dhe sigurine e informacionit para publikimit ose perditesimit.

Edukimi i pacienteve

Perkthen informacionin klinik ne shpjegime praktike qe lexuesit mund t'i kuptojne me lehte.
Formimi profesional

Edukimi dhe Kualifikimet

2000-2006

Studimet ne Mjekesi

Fakulteti i Mjekesise, Universiteti i Tiranes, Shqiperi.
2008-2011

Master i Shkencave Mjekesore, MMedSc

University of Malaya, Fakulteti i Mjekesise, Malajzi, me fokus ne metodologjine e kerkimit dhe epidemiologji.
Fushat e fokusit

Temat Mjekesore

  • Kujdesi paresor dhe mjekesia e familjes
  • Parandalimi dhe kontrolli periodik
  • Semundjet kronike dhe ndjekja afatgjate
  • Diabeti, prediabeti dhe edukimi metabolik
  • Interpretimi edukativ i analizave laboratorike
  • Siguria e barnave dhe perdorimi i tyre
  • Telemjekesia dhe komunikimi me pacientet
  • Edukimi shendetesor ne gjuhen shqipe
Kerkimi shkencor

Telemjekesia ne Kujdesin Paresor

Integrating Telehealth in Primary Care: an Albanian Perspective

Dr. Albana Greca Sejdini eshte bashkeautore e nje studimi mbi perdorimin e telemjekesise ne kujdesin paresor ne Shqiperi. Studimi trajton aksesin, pengesat teknologjike, trajnimin, besimin e pacienteve, privatesine dhe kufizimet e konsultimit pa ekzaminim fizik.Shiko regjistrimin shkencor ne EGPRN
Informacion per edukimPermbajtja e publikuar nga Dr. Albana Greca ne PyetMjekun nuk zevendeson ekzaminimin, diagnozen, receten ose planin individual te trajtimit. Per urgjenca telefononi 112 ose paraqituni ne urgjencen me te afert.

Keni nje Pyetje Shendetesore?

Lexoni rregullat para dergimit. Pyetjet e pranuara mund te publikohen ne forme anonime pas moderimit manual.Lexo rregullat dhe bej pyetjen

Më ndiqni